Microsoft hovedkvarter

Historien om Microsoft Windows

Denne uken er siste sjanse for gratis oppgradering til Windows 10 – her er historien om de tidligere Windows-versjonene.

23. juli 2016 av Leif Jonasson

I november 2015 kunne Microsoft Windows feire sin 30. fødselsdag. Her i Komputer for alle markerte vi begivenheten ved å gjennomgå operativsystemets historie med en større artikkel i heftet "Alt om Windows".

Siden artikkelen sto på trykk har Windows 10, som da bare var noen måneder gammelt, gjort sitt inntog på hjemme-pc-er i et omfang verden ikke har sett maken til.

Fredag 29. juli er siste sjanse for å oppgradere gratis fra Windows 7 eller 8 til Windows 10.

I den anledning får du her muligheten til å lese om hele operativsystemets lange historie fra Windows 1.0 i 1985 til Windows 10 i 2015.

Bla gjennom tidslinjen og kast deg over historien nedenfor.

Vil du lese mer om Windows 10, kan du lese alle artikler vi har skrevet om operativsystemet her. Er du abonnent, kan du lese vår ebok om windows 10. Du kan også lese den litt kortere historien om mannen bak Microsoft og Windows, Bill Gates

Kos deg!

Tidslinje: Historien om Windows!

(Artikkelen begynner etter tidslinjen)

Et revolusjonerende operativsystem Den første Windows-versjonen så dagens lys i 1985 og krevde en halv megabyte (512 kB) minne og to diskettstasjoner.

Windows 1.0 ble likevel ikke særlig utbredt, ettersom det fortsatt var de færreste private brukere som hadde tilgang til en pc. Likevel var revolusjonen på dataskjermen en kjensgjerning.

Nå kunne man nemlig bruke en mus og flytte vinduer på skjermen, gjøre dem større og mindre, og sist, men ikke minst, kunne man arbeide med flere åpne programmer samtidig. For yngre mennesker kan det virke som en selvfølge, men tidligere hadde alt arbeid på en pc foregått ved å skrive kommandoer som gjerne startet med C:\, etterfulgt av uendelige rekker med kryptiske filnavn og parametre.

En blomstrende forretning To år senere er Windows fortsatt en luksus for de få i det neste versjon av operativsystemet, Windows 2.0, lanseres.

Det innebærer også at systemkravene har økt, og nå må maskinen være utstyrt med en harddisk. Samtidig har brukerflaten fått litt mer farge. Nå begynner dusinvis av programvareutviklere også utenfor Microsofts rekker å få øynene opp for det enorme potensialet som ligger i Windows, og de første pc-programmene for Windows kommer i salg.

Gjennombruddet Det store folkelige gjennombruddet kommer tidlig på 90-tallet med Windows 3, og spesielt variantene 3.1 og 3.11.

Utviklingen av operativsystemet går hånd i hånd med utviklingen av de prosessorene som utgjør motoren i enhver pc. Intel har nettopp lansert 386-prosessoren, og den får fart på Windows. Særlig hvis man har svimlende to eller re MB ram (arbeidsminne) til rådighet, og den gangen var det langt fra noen selvfølge – selv om det bare er rundt en tusendel av det som i dag finnes i en helt gjennomsnittlig pc.

Nå blir det også en sport for Windows-nerder å justere bruken av henholdsvis fysisk og virtuelt minne for å oppnå best mulig ytelse.

7-kabal og Minesveiper For vanlige brukere er det spesielt spillene 7-kabalen og Minesveiper man først og fremst husker fra Windows 3.1. I løpet av bare to år selges det over ti millioner Windows-pakker, både til næringsliv og private. Men populariteten har også sin velkjente skyggeside, og Windows piratkopieres i stor stil.

Det prøver Microsoft å forebygge ved å legge ved serti kater og sette klistre- merker med kopisikrede hologrammer på emballasjen. Piratene lar seg likevel ikke skremme nevneverdig.

I 1993 supplerer Microsoft Windows-sor- timentet med Windows NT, som er beregnet på næringsliv og kommer- sielle brukere. NT bruker så lang tid fra utvikling til salg at onde tungermente at NT sto for Not Today, Not To- morrow (“ikke i dag, ikke i morgen”). Rent teknisk er likevel NT et virkelig stort skritt fremover for Windows.

Startknappen kommer Verdens største rockeband, The Rolling Stones, leverer fanfaren til den neste Windows-lanseringen i 1995: “You Start Me Up” vræler Mick Jagger til bildene av en pc-skjerm med en helt ny knapp i nederste venstre hjørne.

Klikker man på den, vises en menystruktur på skjermen som gjør det enkelt å finne programmer eller dokumenter man nylig har jobbet med.

Med Windows 95 kom også den etter hvert velkjente oppgavelinjen der alle aktive programmer er representert med sitt eget navn og et ikon.

De første pc-brukerne har også våget seg ut på Internett, og nå kan Windows også brukes sammen med modem. Mange av disse kunne brukes både til å gå på nettet (samtidig som det la beslag på telefonlinjen), og til å sende og motta faks via pc-en.

Windows på nettet For de ivrigste og mest fremtidsrettede brukerne tilbyr Windows et lite program som heter Microsoft Internet Mail and News, som både kan sende og motta epost og utforske de mange nettbaserte nyhetsgruppene.

Og i 1996 kan man for første gang bruke Internet Explorer, en nettleser som er en integrert del av Windows, til å surfe på World Wide Web. Microsoft holder fast ved denne pakkeløsningen i mange år, helt til konkurransemyndighetene i både USA og senere EU tvinger selskapet til å gi slipp på det faste grepet om brukerne og gjøre det litt enklere å velge den nettleseren man selv ville bruke.

Windows 95 er likevel ikke imponerende stabilt. Maskinen krasjer stadig vekk, og de flotte fargerike vinduene erstattes av en blåskjerm med en kryptisk melding. Da er det bare én ting å gjøre, nemlig å trykke på CTRL, ALT og DEL-tastene samtidig – så starter maskinen på nytt. Og hvis du ikke tilfeldigvis rakk å lagre den teksten du nettopp satt og skrev på, måtte du regne med å gjøre alt sammen på nytt, helt forfra?...

Og verre skal det bli … Når det gjelder gjenvordigheter som dette, innebærer ikke Windows 98i noe større fremskritt, snarere tvert imot. Ikke desto mindre er dette den første Windows-versjonen som er entydig rettet mot private brukere.

I reklamen blir man blant annet lovt noe som kalles “plug and play”, som i teorien betyr at man uten videre kan koble til en ny mus, skriver eller annet tilbehør, før maskinen installerer nødvendige drivere og hjelpeprogrammer nærmest av seg selv – for å få tilbehøret til å fungere.

I virkelighetens verden er det først i dag at denne drømmen er i ferd med å bli til virkelighet – 15 år og fire–fem Windows-generasjoner senere. Windows 98 får derfor ord på seg for å være enda mer kranglete og humørsykt enn de tidligere versjonene. Som mottrekk lanserer Microsoft Windows ME og Windows 2000 Professional i rask rekkefølge. Rent teknisk var sistnevnte et velfungerende produkt, men det fikk aldri det store gjennomslaget blant private brukere.

Med utgangspunkt i den mer stabile Windows 2000-koden og en del riper i lakken på grunn av manglende stabilitet og brukervennlighet, satser Microsoft allerede i 2001 på et helt nytt produkt. Det utvikles under kodenavnet Whistler og lanseres som Windows XP gjennom en enorm reklamekampanje.

Heldigvis setter også XP en ny standard for hvor lenge pc-en kan fungere uten avbrytelser i form av stadige systemkrasjer. Med den enorme utbredelsen som Windows XP faktisk fikk, ble denne versjonen også en suksesshistorie som det blir vanskelig å slå.

Fortsatt er rundt 15 prosent av alle pc-er i verden utstyrt med Windows XP, selv om Microsoft for lengst har sluttet å oppdatere systemet. I rettferdighetens navn skal det likevel tilføyes at det først og fremst er i Europa og USA at XP er i ferd med å bli en sjeldenhet. I andre deler av verden kjører operativsystemet ufortrødent videre på millioner av maskiner.

Opprør blant brukerne Mens Windows XP blir stående som en virkelig suksesshistorie, er opplevelse av Windows Vista, som kom i butikkene fem år senere, noe mer blandet.

Vista lanseres i en forvirrende rekke forskjellige utgaver – fra Home Basic til Ultimate – noe som gjør valget langt vanskeligere og mindre oversiktlig enn nødvendig. Operativsystemet byr på mengder av nyheter, men det mest iøynefallende er at for eksempel menylinjer og oppgavelinjen kan gjøres gjennomsiktige. Det er utvilsomt en teknisk avansert løsning, men pent å se på er det ikke.

Nytt er også den avanserte administrasjonen av maskinens brukerkontoer. Fra et sikkerhetsperspektiv er det så avgjort et fremskritt, men i virkelighetens verden driver det mange brukere til vanvidd fordi man hele tiden må bekrefte og bekrefte igjen at man faktisk vil installere et program, endre en innstilling osv. osv. Dessuten har Microsoft innført en regel om at drivere, altså nødvendige hjelpeprogrammer til utstyr som kobles til maskinen, må være digitalt signert og godkjent av Microsoft for å kunne installeres. Det er muligens et nødvendig trekk, men det gjør ikke hverdagen enklere.

Enkelte brukere har heller ikke sansen for at Windows Vista benytter avansert kopibeskyttelse (DRM) i et forsøk på å få slutt på den utbredte piratkopieringen.

Prøv gratis! Enten det var erfaringene fra denne lanseringen eller andre og mer praktiske hensyn som lå bak, så valgte Microsoft å endre taktikken radikalt før lanseringen av den neste Windows-generasjonen.

Den 9. januar 2009 begynte millioner av pc-brukere å laste ned en betaversjon, eller prøveversjon, av det helt nye Windows 7 for selv å kunne teste systemet og gi tilbakemeldinger til Microsoft. Tanken var at produsenten på denne måten skulle få muligheten til å rette alle feil som måtte oppstå på brukernes maskiner, før den endelige versjonen av operativsystemet ble lagt ut for salg ti måneder senere.

Microsoft kan også ha hatt en baktanke om at brukerne heller ville åpne lommeboken enn å gå tilbake til det gamle operativsystemet som man hadde fra før, når man først hadde fått smaken på alt det nye og fine i Windows 7.

Uansett var åpenbart erfaringene etter den inderlige omfavnelsen av Windows-brukerne gode nok til at suksessen ble gjentatt ved lanseringen av Windows 8 i 2012.

En ny epoke Samtidig varslet Microsoft starten på en helt ny epoke. Heretter skulle Windows være ett operativsystem for alle plattformer og skjermstørrelser. Fra den store hjemmemaskinen med diger flatskjerm, via bærbare maskiner og nettbrett, og helt ned til de minste smarttelefonene.

Det innebar at man tok farvel med det tradisjonelle Skrivebordet, som i virkeligheten bare var gjemt litt unna, og til Start-knappen, som forsvant helt. Den nye brukerflaten benyttet smarte fliser som var følsomme både for museklikk eller en finger på en berøringsfølsom skjerm. Det ville likevel være en overdrivelse å påstå at nyheten ble godt mottatt.

Selv om Windows 8 innebar en betydelig forbedring når det gjaldt for eksempel oppstartstid og ytelser, så falt det ikke i god jord at man hadde gjemt Skrivebordet og fjernet den gode gamle Start-knappen.

Startknappen vendte tilbage Microsoft forsøkte å rette opp inntrykket med den påfølgende oppdateringen til Windows 8.1,men brukerne lot seg ikke overbevise.

Start-knappen var riktignok tilbake – men den hadde fått en annen funksjon. Selve startmenyen glimret fortsatt med sitt fravær, og dermed var man like langt. Samtidig kunne man gå inn i Kontrollpanel og velge å la maskinen starte med det tradisjonelle Skrivebordet.

Microsofts egne Windows-predikanter prøvde seg på et “Halleluja!”, men menigheten svarte ikke med “Amen”.

Les alt om Windows 10

Les historien om Bill Gates

Kanskje du er interessert i...