Denne testen er et utdrag av en stor test av epostprogrammer i Komputer for alle nummer 2/2018
Det er én stor fordel og én stor ulempe ved Opera Mail. Akilleshælen er at selve oppsettet er en omstendelig affære, selv om du får en trinnvis veiviser som spør om epostadressen og passordet til denne.
Etter å ha tastet inn informasjonen fra for eksempel Outlook eller Gmail, må du likevel legge inn teknisk informasjon som tjeneradresser og portnumre. Informasjonen er mulig å finne med et Google-søk, men metoden er håpløst utdatert.
På samme måte virker det mildt sagt gammeldags hvis man vil importere kontakter: Her får du nemlig mulighet til å importere fra forlengst utdødde Netscape og Eudora, som figurerer på linje med Outlook og Thunderbird.
Den avgjørende gode tingen ved Opera Mail er at du kan koble til så mange epostkontoer du måtte ønske.
Kontoene vises i en oversiktlig liste i startvinduet i en design som vekker begeistring for alle som setter pris på en enkel og minimalistisk stil. Brukerflaten er blottet for grelle farger og overflødige knapper. Oversiktsvinduet komprimerer meldingene og deler dem inn månedsvis, slik at du bare ser epost for inneværende måned i vinduet. I tillegg får du vist mapper og meldinger i faner øverst i programmet, og det gir god oversikt.
En annen prisverdig funksjon i Opera Mail er muligheten til å sortere meldingene direkte fra startbildet –
basert på om de inneholder vedlegg. Du kan sortere etter blant annet dokumenter, bilder eller zip-filer. Det er fint hvis du vet at du har fått en epost med et vedlegg, men har glemt hvem avsenderen er.
I tillegg er Opera-programmet godt til å kategorisere meldinger. Med funksjonen ”Merknader” kan du raskt opprette kategorier som ”Viktig”, ”Arbeid” eller ”Underholdning”. Merknadene ser du i oversiktsmenyen, slik at det går raskt å finne frem til meldinger i de respektive kategoriene.
Derimot har du ikke mulighet til å importere kalendere, som du har i andre epostklienter, og det trekker litt ned i sammendraget.
Opera Mail
