Tidlig på 80-tallet kunne batteripakken til en mobiltelefon veie 10–20 kilo. Derfor var de stort sett fastmontert i kjøretøyer. De var også svært kostbare, og det var for det meste leger, journalister, drosjesjåfører og enkelte andre yrkesgrupper som hadde mobiltelefon. Den gangen måtte telefonsamtalene settes opp manuelt ved at man ringte opp en sentral som så satte opp samtalen. Derfor var det en øyeblikkelig suksess da det første automatiske nettet, NMT (Nordisk mobiltelefoni) 450, ble åpnet mot slutten av 1981. Det dekket de fire skandinaviske landene og gjorde det mulig å ringe direkte fra én mobiltelefon til en annen. Fortsatt gjorde likevel vekt og pris at utbredelsen var beskjeden. NMT 900 ble etablert i 1986, men også dette var et analogt system, og apparatene var fortsatt dyre. Det var først da GSM-nettet og de første digitale mobiltelefonene kom fra 1992 og utover, at det ble fart i sakene. I dag kalles NMT også 1G, altså første generasjons mobiltelefoni.
Vi spoler frem til 2021. Nå jobber teleselskapene for fullt med å få femte generasjon, altså 5G, opp og stå over hele landet, i første omgang i de tettest befolkede områdene. 5G gir høyere hastighet og flere muligheter enn noen gang tidligere, men teknologien gir også opphav til mange spørsmål: Hva får 5G å si for deg? Hvordan får du det, og betyr det at du må kjøpe ny mobil? Hvordan virker egentlig 5G, og er det farlig, som du kanskje har hørt? Alt dette forklarer vi og gir svar på i denne artikkelen, slik at du er godt rustet for 5G-revolusjonen.
Få svar på alt du måtte lure på om 5G
5G-nettverket er et faktum, men hva har det å si for deg, hverdagen din, alle de elektroniske tingene dine og verden for øvrig? Det prøver vi å gi svar på i denne artikkelen, der tar for oss alle spørsmål du måtte ha om det nye 5G-nettet.