Det er egentlig allment kjent at ingenting i denne verden er gratis. Behandlingen på sykehuset og undervisningen på skolen betales via skatteseddelen, og veiene er ”gratis” å kjøre på fordi du betaler avgifter og moms.
Det gjelder også produkter du ikke betaler for i kroner og øre. Mange tror for eksempel at nettjenester som Facebook og Google er gratis å bruke, fordi de i utgangspunktet ikke krever et betalt abonnement eller en annen form for pengeoverføring, før du kan nyte godt av tjenestene deres.
I virkeligheten betaler du likevel en hel del, bare ikke med penger. I stedet for kroner og øre er valutaen person lige data, og slike data er minst like verdifulle som en abonnementsmodell ville vært.
De vet ufattelig mye om deg
Hver gang du logger på Facebook og blar gjennom feeden med nyheter og innlegg fra familie og venner, og hver gang du søker etter noe på Google eller ser en video på YouTube, registreres enorme mengder med informasjon om hvem du er.
Tek-gigantene registrerer blant annet hva du klikker på, hvilke grupper du er medlem av, hvem du følger, hvor lenge du oppholder deg på en side eller ser en video – og hvor i verden du befinner deg.
Slike data blir analysert, kategorisert og brukt til å forutsi din videre atferd på nettet. På bakgrunn av denne informasjonen tegner Facebook og Google en detaljert profil av deg som kan selges videre til annonsører og brukes til å vise deg reklame.
For Facebook og Google er personopplysninger som dette en gullgruve. Jo mer nøyaktig selskapene vet hvem du er, desto bedre kan de målrette annonsene, og det vil også øke sannsynligheten for at du faller for noen av de mange fristelsene.
Google lever blant annet av å selge annonseplass i Google-søk og på hjemmesider, mens Meta, altså morselskapet til Facebook, tjener penger på annonser i feeden din på for eksempel Facebook og Instagram.
Problematisk forretningsmodell
Selv om metoden kan virke uskyldig, skaper den en situasjon der du som forbruker i praksis mister kontrollen over egne data. Når Facebook og Google har en økonomisk interesse av å innhente mest mulig informasjon om oss, blir grensen for hva som er akseptabelt, raskt utydelig.
Derfor er prisen for bruken av tjenestene høyst uklar, og det reiser et prinsipielt spørsmål: Hvor mye bør et selskap egentlig kunne vite om brukerne sine? Facebook og Google vil sikkert svare at de ikke kan vite nok.
I dag er nemlig innhentingen av persondata selve forretningsmodellen for de to gigantene. Nøyaktig hvordan Facebook og Google behandler de mange opplysningene om deg, og hva du deler med dem, er noe av det vi ser nærmere på i denne artikkelen.
Facebook utnytter ditt sosiale liv
Meta innhenter data fra blant annet Facebook, Instagram, Messenger og WhatsApp, som de også eier. De innhenter informasjon om alt fra likerklikk og meldinger til bilder og informasjon om enheten du bruker.
1: Datafangst
Liker, kommentarer og innlegg
Alle offentlige innlegg der du klikker på ”Liker”, deler eller kommenterer blir registrert. Det gjelder også de offentlige innleggene du selv legger ut på Facebook og Instagram.
Chatsamtaler
Facebook henter data fra Messenger, WhatsApp og chatter på Instagram. Det omfatter hvem du skriver med og hvor ofte. I ikke-krypterte samtaler analyseres teksten for nøkkelord og mønstre. Skriver du ved hjelp av Facebooks kunstige intelligens, Meta AI, får Facebook tilgang til alt du skriver og deler i tråden. Det gjelder også bilder.
Nettsider du besøker
Meta Pixel er en kode som bedrifter legger inn på nettsidene sine. Når du for eksempel besøker en nettbutikk, registreres automatisk hvilke produkter du ser på, hvor lenge du blir på siden og om du legger noe i handlekurven eller gjennomfører et kjøp. Opplysningene sendes til Facebook, som kobler dem sammen med din Facebook- eller Instagram-konto.
Steds- og enhetsdata
Det høstes Informasjon om hvor du befinner deg, og om du bruker pc, nettbrett eller mobiltelefon.
Profilopplysninger
Facebook har tilgang til alt du skriver om deg selv på profilen din, og alle bildene på profilen.
Hva du klikker på
Facebook registrerer hvilke innlegg du viser interesse for. Det samme gjelder hvilke koblinger til diverse nettsider du klikker på.
2: Mønstergjenkjenning
Facebook bruker kunstig intelligens til å analysere atferden din på sosiale medier. Roboten bruker store datasett til å gjenkjenne mønstre, for eksempel hvor lang tid du bruker på å se en video eller se på bilder, samt hvilken type innhold du bruker mest tid på.
Roboten registrerer også hvilke andre profiler du normalt samhandler med. Målet er å finne frem til nøyaktig den typen innhold du sannsynligvis vil interessere deg for i tiden fremover, og det skjer altså på bakgrunn av hva du tidligere har foretatt deg på sosiale medier.
Facebooks KI gjør bruk av maskinlæring til å gjennomgå alt du foretar deg.
3: Profilering
Facebook benytter mønstre og personlige data som kjønn, alder og sted til å kategorisere deg. Hvis du for eksempel har for vane å kommentere innlegg om kosttilskudd, ser videoer om løpeteknikk og er medlem av en fitnessgruppe, vil Facebook registrere at du er opptatt av trening og helse.
La oss anta at du også klikker på innlegg fra rockeband og kommenterer anmeldelser av konserter på nyhetssider – i tillegg til at du ser videoer fra dataspill. Da vil du bli profilert som en som liker både rock og dataspill. Profilen din vil i så fall være en person som er opptatt av musikk, dataspill og helse.
4: Personlig feed
Størsteparten av innholdet du ser i feeden, altså forsiden av Facebook og Instagram, er tilpasset på bakgrunn av den profilen Facebook satte sammen da roboten undersøkte atferden din. På den måten er det større sjanse for at du blir værende lenger når du logger på de sosiale mediene. Det personlige innholdet kan for eksempel se ut som følger:
Innlegg
Innleggene du ser som andre legger ut, er enten bilder, videoer eller annet innhold du er interessert i, eller som kommer fra profiler du ofte har kontakt med. På Instagram vil du for eksempel se videoer eller bilder fra venner eller fra profiler som lager en type innhold du har vist interesse for.
Videoer
Videoene som dukker opp på dine sosiale medier, handler om emner Facebook vurderer at du er interessert i. Hvis du for eksempel har sett videoer fra dataspill på Facebook, vil du som regel se flere av samme slag når du senere benytter tjenesten.
Medier
På Facebook ser du nesten utelukkende nyheter som passer interessene din. Er du glad i fotball, vil du se mange sportsnyheter, særlig om fotball. Er du musikkinteressert, får du derimot nyheter fra og om festivaler, konserter og lignende.
5: Reklame
På samme måte som at sidene, nyhetene, bildene, videoene og profilene du ser i feeden din er nøyaktig tilpasset deg og interessene dine, skreddersys også annonsene du ser. Annonsene tar nemlig også utgangspunkt i profilen din, og stedsdata er spesielt viktig, slik at du ikke får annonser for utenlandske butikker du uansett ikke kommer til å kjøpe fra.
Det gjør at du oftere klikker på annonsene, og det øker sannsynligheten for at du handler. Hvis profilen Facebook har lagd om deg er en person som er opptatt av trening og helse, vil du se reklame for treningsklær og -sko, mens den musikkinteresserte profilen ser mest konsertannonser.
Annonsene gjenkjennes på teksten ”Sponset” eller ”Annonse”.
6: Profitt
Facebook tjener penger på at selskaper kjøper annonseplass for et produkt. Jo mer presist annonsene treffer de rette personene, desto mer verdifullt er det for selskapene, og desto mer betaler de til Facebook.
Google er overalt
Google innhenter data fra blant annet Google-søk, YouTube, Gmail, Android og millioner av nettsider. Alt blir utnyttet til å bygge opp detaljerte profiler som gjør det mulig å målrette annonser og forutsi hva du kommer til å søke etter neste gang.
1: Datafangst
Søkeresultater
Alle Google-søk du gjør lagres sammen med søkeresultatene du klikker på.
Android
Har du en Android-mobil, innhenter Google informasjon om apper, hvordan du bruker mobilen og data om komponentene enheten består av.
Chrome
Bruker du Chrome som nettleser, lagres og registreres hele nettleserloggen av Google. Det omfatter blant annet data om nettsider du besøker, passord og informasjonskapsler, installerte nettleserutvidelser og nøyaktig hvordan du bruker nettsidene du besøker.
YouTube
Google innhenter data om hvilke videoer du ser, hvor lenge du ser dem, hvilke du liker, deler eller kommenterer, samt hvilke kanaler du følger.
Maskinvare
Data om enheten du bruker, som modell, operativsystem, IP-adresse og nettleserinnstillinger, registreres automatisk.
Tekniske data
Google innhenter detaljer om nettilkoblingen, navnet på nettverket, hvordan det er satt opp og hvilket Bluetoothutstyr enheten har skannet.
Hjemmesider
Når du besøker nettsider som benytter Google-verktøy, Google Ads eller Google Analytics, registreres hvilke undersider du ser, hvilke koblinger du klikker på, hvor lenge du er på nettsiden, og hvorvidt du kjøper noe.
Klikk og interaksjoner
Google innhenter informasjon om alt du klikker på og hvordan du bruker Googles tjenester og apper.
Profilopplysninger
Data du selv gir til Google, som navn, alder, nasjonalitet, kjønn, kontaktinformasjon og profilbilde.
Stedsdata
Google innhenter informasjon om hvor du befinner deg og hvor du er på vei. Det skjer via appen Google Maps og ved å få tilgang til GPSen i enheten.
E-post og chat
Hvis du bruker Gmail eller Google Chat, får Google tilgang til data som avsender, mottaker, tidspunkt for mottak og sending av e-post eller meldinger, og klikkmønstre. I e-post som ikke er kryptert, kan Google også analysere innholdet i meldingene.
2: Analyse
Google benytter kunstig intelligens til å analysere innhentet informasjon. Den kunstige intelligensen gjenkjenner mønstre i søk du gjør, hvilke videoer du ser på YouTube, kartsøk i Google Maps og mye mer.
Dette brukes til å rangordne innhold du søker etter. Det gjelder for eksempel hvilke videoer YouTube foreslår at du ser, eller hvilke søkeresultater som vises først når du har gjort et søk på Google. Alt er basert på dine tidligere handlinger.
3: Optimalisering
Forbedret sikkerhet
Innhentede og analyserte data brukes til å optimalisere sikkerheten i Googles egne verktøy og tjenester. Ved å analysere data kan Google lettere oppdage sikkerhetstrusler, stoppe søppelpost, beskytte Google-kontoen og forbedre personvern- og sikkerhetsfunksjoner i alle produktene sine. Koblinger, nedlastinger og nettsider blir for eksempel analysert for å beskytte mot nettfiske, skadevare og skadelig innhold i Gmail og Chrome.
Verktøy
Google benytter data fra dine søk, klikk, videoer, stedsdata og andre handlinger til å forbedre sine egne tjenester. Analyse av mønstrene dine bidrar for eksempel til å gjøre Google Oversetter bedre til å oversette. Samtidig fungerer den kunstige intelligensen Gemini bedre ved at den får et mer naturlig språk. Et tredje eksempel er Google Foto, som på bakgrunn av brukerdata og atferd får nye funksjoner som for eksempel gjør det lettere å organisere bilder.
4: Profilering
Google kombinerer atferdsmønstre med personopplysninger som alder, kjønn, stedsdata og interesser. Dermed får de en unik profil om deg. Søker du etter oppskrifter og ser YouTube-videoer om matlaging, vil Google kategorisere deg som interessert i mat. Hvis du i tillegg søker etter nyheter om politikk, vil profilens interesser også omfatte dette.
5: Annonser
Annonser du ser i Google-tjenester, på nettsider eller som dukker opp når du bruker søkemotoren til Google, er skreddersydd etter profilen selskapet har om deg. Dermed blir dine data brukt til å vise produkter, tjenester og tilbud du kan tenkes å være interessert i. Dermed øker også sannsynligheten for at du ender med å kjøpe noe når du ser annonsene.
6: Profitt
Google tjener penger både på å selge abonnementer på sine egne produkter og tjenester, og på annonsesalg til andre. Hver gang du klikker på en annonse eller ser den på YouTube, genereres nye data som benyttes til å spisse annonsene ytterligere. Dette gjentas i en uendelig sløyfe, og slik blir Google enda rikere.
