Slik blir Google-søkene mer treffsikre

Dette søketipset kan brukes til søk der du vet nøyaktig hva du er ute etter.

Hvis du for eksempel vil ha informasjon om menneskerettighetsforkjemperen Martin Luther King, kan du sette anførselstegn foran og etter navnet hans i søke­feltet. Anførselstegnene må stå uten mellomrom på hver side av frasen for å fungere etter hensikten.

Denne søkemetoden sikrer at listen over resultater ikke blir forstyrret av informasjon om den tyske reformatoren Martin Luther eller om andre personer eller firmaer med ordet King i navnet. Det er altså kun resultater som tilsvarer søkeordene bokstav for bokstav, som vil bli vist i resultatlisten når du bruker anførselstegn.

Bare vær klar over at du kan gå glipp av relevante resultater fra sider der innholdet ikke er stavet nøyaktig slik du har gjort det.

En asterisk (*) brukes i Google-søk når man ikke husker den nøyaktige søkefrasen eller kanskje er usikker på den riktige stavemåten.

Hvis du for eksempel husker at det fantes en amerikansk president som het George, men er i tvil om etternavnet, kan du plassere en asterisk midt i søkefrasen. I det konkrete tilfellet i illustrasjonen tenkte vi kanskje på George Washington, men får også vist søkeresultater som handler om de to Bush-presidentene.

I praksis tar asterisken over for et hvilket som helst ord du ellers kunne ha skrevet på det samme stedet. Asterisken kan også ta over for ett eller flere ord eller en hel setning.

Setningen ”idretten * livet mitt” kan for eksempel leses av Google som enten ”idretten redder livet mitt” eller ”idretten kan ødelegge livet mitt”.

Skriver du AND mellom to søkeord, får du resultater som inneholder begge ordene.

For å bruke AND riktig må du plassere det mellom de to ordene du vil sammenligne. Når det står AND, viser Google kun resultater der begge ordene er med. I vårt eksempel vil altså søkeresultatene bare vise artikler, bilder og hjemmesider der både Messi og Ronaldo er omtalt.

Artikler som bare inneholder navnet til Messi, vil ikke dukke opp i søket. Nettopp derfor er AND det rette verktøyet hvis du for eksempel vil sammenligne to idrettsutøvere, to mobiltelefonmodeller eller noe annet du ønsker å vurdere mot hverandre.

Legg merke til at AND må skrives med store bokstaver for å fungere som operator. Ellers vil ordet bli oppfattet som et vanlig søkeord.

Du kan sette inn et minustegn hvis du på forhånd vet at du ikke er interessert i bestemte søkeresultater.

I dette eksempelet vil vi lære så mye som mulig om den belgiske landsbyen Waterloo og særlig om slaget i 1815, der Napoleon led sitt endelige nederlag. Et vanlig søk på Waterloo vil, i tillegg til historisk informasjon om byen og slaget, ta oss rett til ABBA og MGP-låten fra 1974. Hvis vi bruker minustegnet, sørger vi altså for at vi slipper å lese om den gamle landeplagen når Google leverer søkeresultatene.

Vær klar over at minustegnet må stå umiddelbart foran søkeordet som ikke skal inkluderes i søket. Tipset fungerer ikke hvis det står et mellomrom etter minustegnet. Du kan for øvrig trekke fra flere søkeord med hvert sitt minustegn i det samme søket.

Søkefeltet er ofte godt skjult når man besøker for eksempel en nyhetsside på nettet. Hvis du er på jakt etter noe fra en bestemt side, er det ofte raskere og enklere å gjøre et søk på Google og se resultatene der, fremfor å navigere seg inn på den aktuelle hjemmesiden.

Para doksalt nok er som regel Google-søket også mer nøyaktig enn søket man får på hjemmesiden. For å begrense søket til en bestemt nettside, bruker du kommandoen ”Site:” fulgt av adressen til den aktuelle siden og det eller de søkeordene du er ute etter.

Legg også merke til at det ikke skal være mellomrom mellom ordet ”Site:” og adressen til nettsiden. I eksempelet under søker vi oss frem til alle artikler i Aftenposten som inneholder ordet ”sjakk”.

Noen ganger har du ikke bestemt deg for noe helt konkret å søke etter. Da kan OR-kommandoen være nyttig. La oss for eksempel anta at du vil på konsert, men ennå ikke vet om det skal være i Oslo eller Trondheim. Da kan du kombinere søket etter begge steder, som vist her.

Resultatet av søket er at vi får vist søkeresultater med konserter som foregår enten i Oslo eller i Trondheim. Vær klar over at hvis vi hadde skrevet ”Konserter Oslo Trondheim”, ville vi fått mange resultater der begge byene inngår, med fare for at relevante resultater blir borte i mengden.

OR-operatoren fungerer for øvrig bare så lenge den skrives med store bokstaver. Det skal også være mellomrom på begge sider av OR, for å unngå at operatoren blir oppfattet som et vanlig søkeord.

Når departementer og andre myndigheter gir ut årsrapporter, og når selskaper legger ut regnskap på nettet, skjer det gjerne i form av en pdf-fil.

Hvis du søker etter et slikt dokument på vanlig måte i Google, havner du som regel først på en nettside der du må lete deg frem til en kobling til den aktuelle rapporten eller regnskapet.

Et søk som vist i dette eksempelet, gjør det mye raskere. Når du skriver ”filetype:pdf” får du nemlig bare direkte koblinger til pdf-filer i søkeoversikten. Trikset fungerer naturligvis også med mange andre filtyper, som tekst dokumenter i docx-og regneark i xlsx-format.

Filtypesøket kan også benyttes til bildesøk, slik at du ikke får treff på artikler med tekst når du bare er interessert i å se bilder i ett eller flere spesifikke fotoformater.

Det er bokstavelig talt opprettet milliarder av nettsider de siste 30 årene.

Derfor er det svært nyttig å kunne begrense søket med en dato, særlig hvis du vil finne sider fra nettets tidligste år. I dette eksempelet er vi interessert i å finne nettsider som kan gi oss informasjon om World Trade Center før terror­angrepet i 2001.

Et vanlig søk vil nesten utelukkende resultere i sider om selve terrorangrepet. Hvis vi derimot setter inn ”before:” i søket, får vi kun resultater fra sider opprettet før for eksempel 25. august 2001. Du kan likevel oppleve at noen av disse sidene også er redigert etter datoen.

Du kan for øvrig også bruke ”after:” når du bare vil vise sider som er opprettet etter en viss dato. Vær klar over at datoen skal stå rett etter kolonet og ha formatet ÅÅÅÅ-MM-DD.

Når man skriver et stedsnavn i Google, vil det første søkeresultatet som regel være en Wikipedia-artikkel. Det er vel og bra hvis man er ute etter generell kunnskap om stedet, men noen ganger vil man bare ha informasjon om nøy­aktig hvor stedet ligger.

For å finne den informasjonen, kan du benytte kommandoen ”map:”, som kan settes inn enten foran eller etter søkeordet. Gjør du det, får du vist et kartutsnitt øverst i søkeresultatene. Det vil normalt være interaktive kart utsnitt fra Google Maps eller andre leverandører.
Man må bla et godt stykke nedover i resultatlisten før man ser resultater av andre typer.

Legg merke til at det ikke skal være mellomrom mellom operatoren ”map:” og navnet på det stedet du søker etter.