Fysiske knapper er raskere enn knapper på skjermen

Bare fordi noe er teknisk mulig, trenger det ikke nødvendigvis føres ut i livet. 

Det synes å være konklusjonen på en stor undersøkelse foretatt av det svenske bilmagasinet Vi Bilägare (Vi bileiere).

Mediet har undersøkt bruken av berøringsskjermen i en rekke biler. 

Undersøkelsen gikk ikke ut på å undersøke hvordan skjermene fungerte rent teknisk, men snarere hvordan vanlige sjåfører fungerte sammen med dem. Og det var ikke betryggende.

Les også: Les av bilen som en mekaniker med en OBD-adapter

Hvor bytter jeg radiokanal?

I testen deltok 11 moderne biler med berøringsskjerm samt en enkel eldre Volvo med fysiske knapper. Undersøkelsen viste nemlig at den eldre Volvo V70-en fra 2005 var den raskeste og enkleste bilen å betjene.

I alle de tolv bilene ble føreren bedt om å utføre fire enkle oppgaver, som f.eks. å skifte radiokanal og slå på klimaanlegget (mens bilen vel og merke kjørte i over 100 kilometer i timen). 

I Volvo V70 tok det bare 10 sekunder å fullføre de fire oppgavene, mens den modellen hvor det tok lengst tid – MG Marvel R – krevde 45 sekunders konsentrert innsats fra føreren.

Et tidsrom som ifølge Vi Bilägare er forbundet med en betydelig sikkerhetsrisiko i trafikken.

Du kan lese hele undersøkelsen her, enten på svensk eller engelsk.

Hvorfor er det skjermer i biler?

Ifølge Vi Bilägare er berøringsskjermen kommet for å bli i biler, til tross for den trege betjeningen. 

Det er imidlertid ikke så mye for din skyld som for bilprodusentenes egen. 

Det er nemlig mye lettere å bytte ut og oppdatere en skjerm enn å opprettholde et lager med reservedeler til de fysiske knappene.

> Les også: Slik overvåkes du av bilen

Berøringsfølsomme skjermer er heller ikke en suksess i Windows

Berøringsskjermer har generelt ikke vist seg å skape den forventede revolusjonen. 

Heller ikke i pc-ens verden, der Windows 10s såkalte nettbrettmodus ble omtalt som det helt store da operativsystemet kom ut i 2015. 

I Windows 11 var modusen imidlertid fjernet, og i dag er det de færreste som betjener datamaskinen med annet enn de gamle verktøyene: musen og tastaturet.