"Stress management technology" står det med store bokstaver på esken til Fitbit Sense. Det er en forenkling. Klokken kan nemlig holde øye med langt flere aspekter ved helsetilstanden enn å registrere hvor stresset du er.
Den har selvfølgelig skritteller og måler pulsen, men den har også mer avanserte funksjoner som søvnregistrering, der du kan få en grafisk fremstilling av hvor dypt du har sovet. Søvnoversikten virker fint, men du lærer raskt å sette klokken i nattmodus når du legger deg. Denne testeren ble vekket et par ganger ved at klokken plutselig lyste opp, men det var før jeg fant nattmodusen. Klokken oppfatter det heller ikke av seg selv når du har våknet og er i vertikal stilling igjen, så da må du slå av nattmodusen manuelt. Det burde være mulig å finne en automatisk løsning på dette.
For å få fullt utbytte av funksjonene i Fitbit Sense må du bruke den sammen med mobilen. Fitbit-appen samler nemlig en ufattelig mengde informasjon om både helsetilstand og aktivitetsnivå i løpet av dagen. Sense sender data til mobilen uten at du behøver å gjøre noe annet enn å åpne appen. Når du har brukt klokken noen dager, har du nok data til at appen kan tegne grafer over formkurven og andre helsemålinger. Sover du for eksempel bedre i helgene? Hvor mange trapper har du gått? Og blir hvilepulsen lavere hvis du går en lang tur hver dag? Det er mengder av spennende data å studere, og derfor er det synd at ikke helsebegrepene er oversatt til norsk.
Klokken har også GPS, slik at du kan lagre kart over turene dine. Vi anbefaler at du aktiverer GPSen når du går eller løper. Klokkens eget anslag over hvor langt du har forflyttet deg er nemlig ikke alltid til å stole på. Etter en dag med stillesittende arbeid og en gåtur på cirka tre kilometer viste Sense at jeg hadde gått 8,5 kilometer.
Fitbit Sense har også flere av de funksjonene man forventer å finne i en smartklokke. Du kan blant annet bytte urskiver, slik at de viser nøyaktig den informasjonen du er ute etter. Når klokken er koblet til mobilen, kan du også føre en mobilsamtale via mikrofonen og høyttaleren i klokken.
Fitbit Sense ville vært en glimrende hybrid mellom smartklokke og treningsklokke hvis det ikke var for en rekke små detaljer som trekker ned helhetsinntrykket. Klokken er for eksempel litt for treg til å slå på skjermen når du holder opp armen for å se hva den er. Vi endte ofte med å riste litt ekstra på håndleddet fordi det tok et halvt sekund for lang tid før vi så klokkeslettet.
Betjeningen skjer via den berøringsfølsomme skjermen, og på baksiden er det en berøringsfølsom knapp som kan brukes til å slå skjermen av og på og gå bakover i menyen. Knappen er dessverre litt lunefull og oppfatter ikke alltid at du trykker på den.
Sense
