Komputer for alle fyller 30!

Endelig på nett uten kabler

I 1999 ble 802.11b lansert. Det nye trådløse nettet gjorde at vi kunne droppe kablene og bruke maskinen overalt i boligen.

Frem til slutten av 90-tallet hadde pc-en fast plass både hjemme og på kontoret, fordi tilkoblingen til internett gikk via kabel. Med Wi-Fi 802.11b ble det plutselig mulig å surfe, sende e-post og jobbe uten kablet forbindelse med ruteren. Datidens trådløse rutere leverte opptil elleve megabit per sekund. Det er ikke mye etter nåtidens standard, men den gangen var det ganske revolusjonerende.

En fantastisk frihet

Trådløse nettverk innebar at maskinen kunne være med både i stuen og på kjøkkenet. Mange husker sikkert hvordan det plutselig ble vanlig å ha en bærbar pc på spisebordet. Dermed la 802.11b grunnlaget for at internett i dag er allestedsnærværende – fra smartmobilen i lommen til flatskjermtv-en på veggen. Den nye teknologien var startskuddet for en trådløs hverdag som få kunne forutse i 1999.

USB 2.0 fikk fart på tilkoblingen

Før USB-kontaktens tid, måtte man forholde seg til serielle porter, parallellkabler og forskjellige slags kontaktstandarder som ofte krevde omstart av maskinen når man koblet til nytt utstyr.

Den første USB-standarden fra 1996 løste disse problemene, men gjennombruddet kom først med versjon 2.0 i år 2000. Da kunne man overføre data med opptil 480 megabit i sekundet (som tilsvarer 60 MB/s). Det skapte grunnlaget for eksterne harddisker, skannere og digitalkameraer.

En innertier fra Microsoft

Windows XP samlet det beste fra to verdener med stabiliteten fra Windows 2000 og den fargerike designen fra Windows 98. Det blå skrivebordet og den grønne startknappen ble et ikon for en hel generasjon av pc-brukere, og XP ble raskt standard på både kontorer og i private hjem.

Dette operativsystemet var raskt, relativt sikkert og fungerte på mange forskjellige maskiner. Derfor endte systemet også med å være i bruk i over ti år.

Også vennskap ble digitale

Fra 2004 begynte Facebook og andre sosiale medier å endre hverdagen. Pc-en ble ikke lenger utelukkende brukt til jobb og spill, men også til å holde kontakt.

Da Facebook åpnet for alle i 2006, kunne man følge med på hva andre drev med, uten å måtte ringe eller sende e-post. Sosiale medier vokste raskt og gjorde pc-en til et knutepunkt for det sosiale livet. Det endret både fritid, bruk av nyheter og måten vi kommuniserer på. Det som startet med små nettverk for studenter på amerikanske universiteter, ble et globalt fenomen på bare noen få år.

Datamaskin i lommeformat

I svært mange år ble mobilen primært brukt til telefonsamtaler og sms. Da Apple lanserte iPhone og andre fulgte etter med operativsystemet Android fra Google, ble mobilen en liten datamaskin som kunne være med overalt.

Smarttelefonene kunne gå på nettet, ta bilder i brukbar kvalitet og bruke apper som utvidet mulighetene nesten i det uendelige. Smarttelefonen betød at vi ikke lenger var avhengige av en hjemme-pc. Med den nye teknologien kunne vi sjekke e-post, lese nyheter, finne veien og mye mer.

SSD sørget for lynrask oppstart av pc-en

Harddisken hadde vært en flaskehals i pc-en i flere tiår. De magnetiske ”snurrediskene” klarte ganske enkelt ikke å holde følge med de stadig raskere prosessorene når filer skulle leses inn fra disken.

Det endret seg med Solid State Drive-teknologien, forkortet SSD. De nye lagringsenhetene hadde ingen bevegelige deler og leverte data nesten umiddelbart. Dermed gikk oppstarten av Windows og åpning av programmer og filer langt raskere.

En SSD er også mer robust enn en harddisk, siden den ikke har bevegelige deler som kan gå i stykker hvis den faller i gulvet.

Filene flyttes ut på nettet

For rundt 15 år siden gjorde raskt internett og billigere lagring at det ble mulig å flytte filer og tjenester ut på nettet. Med Dropbox kunne man fra 2008 lagre familiebildene og øyeblikkelig dele dem med barn og barnebarn.

Fire år senere etter gjorde Google Drive det mulig for flere å arbeide samtidig i det samme dokumentet, mens Microsofts OneDrive integrerte filer som var lagret på nett, direkte i Windows. I 2011 lanserte Apple tjenesten iCloud, som gjorde at bilder og musikk fra iPhone og iPad automatisk ble tilgjengelige på alle enheter.

For brukere flest innebar ”skylagringen” færre kopier, mindre rot og mer frihet. Dermed var man ikke lenger avhengig av å være hjemme ved sin egen pc for å dele bilder med familien. Man slapp å ha med seg de viktigste filene overalt – og man slapp å være bekymret for den ganske skjøre harddisken.

Kunstig intelligens hjelper med alt

Da ChatGPT ble lansert i 2022, gikk kunstig intelligens fra å være et sci-fi-begrep til noe alle kunne bruke og ha nytte av. Det ble starten på en bølge av nye verktøy og tjenester.

ChatGPT gjorde inntrykk ved at man kunne kommunisere med en datamaskin og få svar nesten som fra et menneske.

Snart ble teknologien integrert i programmer vi kjente fra før. I Microsoft 365 kunne KI fra 2023 oppsummere lange tekster, skrive utkast til e-post og analysere regneark. Windows 11 Copilot tilbyr i dag hjelp til innstillinger og søk – foreløpig utenfor EU/EØS.

I 2021 begynte Google Dokumenter og Gmail å foreslå hele setninger, mens Photoshop og andre bildebehandlingsprogrammer fikk KI fra 2022.