Lagringsmediene som forsvant – hvor mange husker du?

I dag lagrer vi filer og bilder "i skyen" eller på eksterne harddisker eller minnepinner, men slik har det ikke alltid vært.

Her i Komputer for alle husker vi spesielt floppydisken, også kalt disketten, som fulgte med bladet i de første årene det ble utgitt. Men før disketten fantes det andre lagringsmedier, og noen av dem er faktisk fortsatt i bruk.

Vi har sett på tre av lagringsmediene som forsvant:

1. Hullkort

Det kan nok virke pussig å inkludere hullkort i en oversikt som denne, men hullkortene er faktisk et av de mediene for lagring på datamaskiner som har vært i bruk lengst.

Første gang hullkort ble brukt til dette, var ved folketellingen i USA i 1890, og de brukes fortsatt ved folkeavstemninger i USA.

Hullkort ble brukt til mange formål, blant annet under starten av det amerikanske romfartsprogrammet helt opp til 1980-tallet. I dag er det i praksis helt borte.

2. Disketter/ZIP-disk

Floppydisk, ofte kalt disketter, er nok den medietypen mange av oss husker best fra datama-skinens ungdom.

Diskettene ble utviklet i 1967 og er mest kjent i størrelsene 8 tommer, 5 ¼ tommer og 3 ½ tommer.

Senere ble det utviklet undertyper av floppydisken som ZIP-disk og MiniDisk, men de ble raskt utkonkurrert av minnepinner og minnekort med Flashminne.

I dag lever floppydisken først og fremst videre som lagringsikon i mange dataprogrammer.

3. Magnetbånd

Et format mange kjenner fra for eksempel Commodore 64-maskiner, er kassettbåndet.

Båndet ble funnet opp i Tyskland i 1928 og ble lenge brukt til datalagring. Først ble det brukt som spolebånd, men senere kom også mer kompakte løsninger.

På 80- og 90-tallet kom først kassettbånd, og senere DDS eller DAT-bånd. De produseres fort-satt, men er ikke særlig utbredt.

Enkelte universiteter benytter fortsatt et magnetbåndformat kjent som ”LTO”.