Gammel pc

I dag bruker vi minnepinner, eksterne harddisker og skyløsninger, men slik har det ikke alltid vært.

© Shutterstock

Lagringsmediene som forsvant – hvor mange husker du?

I dag lagrer vi gjerne filer på SSD, minnepinner og harddisker, men er de sikret for fremtiden? Her er noen lagringsmedier som var populære før, men som nesten ikke er i bruk lenger.

25. april 2020


I dag lagrer vi filer og bilder "i skyen" eller på eksterne harddisker eller minnepinner, men slik har det ikke alltid vært.

Her i Komputer for alle husker vi spesielt floppydisken, også kalt disketten, som fulgte med bladet i de første årene det ble utgitt. Men før disketten fantes det andre lagringsmedier, og noen av dem er faktisk fortsatt i bruk.

Vi har sett på tre av lagringsmediene som forsvant:

1. Hullkort

Det kan nok virke pussig å inkludere hullkort i en oversikt som denne, men hullkortene er faktisk et av de mediene for lagring på datamaskiner som har vært i bruk lengst.

Første gang hullkort ble brukt til dette, var ved folketellingen i USA i 1890, og de brukes fortsatt ved folkeavstemninger i USA. 

Hullkort ble brukt til mange formål, blant annet under starten av det amerikanske romfartsprogrammet helt opp til 1980-tallet. I dag er det i praksis helt borte.

Hullkortmaskin

Hullkortet er det lagringsmediet som har blitt brukt lengst, men det er kanskje ikke det første man tenker må når det er snakk om datalagring.

© Shutterstock

2. Disketter/ZIP-disk

Floppydisk, ofte kalt disketter, er nok den medietypen mange av oss husker best fra datama-skinens ungdom. 

Diskettene ble utviklet i 1967 og er mest kjent i størrelsene 8 tommer, 5 ¼ tommer og 3 ½ tommer. 

Senere ble det utviklet undertyper av floppydisken som ZIP-disk og MiniDisk, men de ble raskt utkonkurrert av minnepinner og minnekort med Flashminne. 

I dag lever floppydisken først og fremst videre som lagringsikon i mange dataprogrammer.

Floppydisk – disketter

I Komputer for alles spede barndom fulgte en diskett med hvert nummer av bladet. Disketten inneholdt programmene vi skrev om. Disketten ble erstattet av en CD, som senere ble erstattet av Fordelssonen.

© Shutterstock

3. Magnetbånd

Et format mange kjenner fra for eksempel Commodore 64-maskiner, er kassettbåndet. 

Båndet ble funnet opp i Tyskland i 1928 og ble lenge brukt til datalagring. Først ble det brukt som spolebånd, men senere kom også mer kompakte løsninger. 

På 80- og 90-tallet kom først kassettbånd, og senere DDS eller DAT-bånd. De produseres fort-satt, men er ikke særlig utbredt. 

Enkelte universiteter benytter fortsatt et magnetbåndformat kjent som ”LTO”.

Forskjellige typer magnetbånd, som kassetter, DDS og DAT, var populære i på 80- og 90-tallet.


© Shutterstock

Velg det beste stedet å lagre data

Har du gamle disketter eller magnetbånd liggende hjemme, vet du at det kan være vanskelig å finne utstyr å spille av informasjonen på og at kvaliteten neppe er særlig god.

Hvilke medier bør du egentlig lagre bilder, filer og videoklipp på?

I bladet Komputer for alle ser vi næremere på nyere lagringsmedier som DVD, harddisk, SSD og M-disc og forklarer hvordan de fungerer og hvor lang levetid du kan forvente at de har.

Du får også en guide som viser hvilke formater du bør velge til bilder, video og lyd som skal lagres, samt et program som hjelper deg å lagre i riktige formater.

> Du finner artikkelen og programmet i Fordelssonen (krever innlogging)

Kanskje du er interessert i...