Beredskap for begynnere

De fleste som bor i Norge har heldigvis begrenset erfaring med kriser og katastrofer. Nå anbefaler imidlertid myndighetene at hver og en har det tilgjengelig som skal til for å klare seg i en uke uten hjelp utenfra.

I USA kalles dette "prepping" og en "prepper"-liste, fordi det handler om å forberede seg slik at man ikke er helt uforberedt ved strømbrudd, ekstremvær, sabotasje, ulykker, tekniske problemer og, i verste fall, krig.

I slutten av oktober sendte myndighetene ut en brosjyre til alle landets husstander med informasjon om hva ditt eget og familiens lille beredskapslager bør inneholde.

I denne artikkelen ser vi på hva myndighetene anbefaler at du har liggende, men vi har også valgt ut åtte elektronikkenheter som vi i Komputer for alle også gjerne vil ha tilgjengelig når situasjonen krever det.

8 elektronikkenheter som også er gode å ha den dagen det er alvor:

Vil du klare deg i en uke?

DSB oppfordrer landets innbyggere til å ha forsyninger for syv dager.

Da vil nemlig myndigheter og relevante etater kunne konsentrere innsatsen om å hjelpe de mest utsatte.

Listen over ting DSB anbefaler at du har i beredskap finner du på nettsiden til DSB eller i sjekklisten du kan laste ned her.

Sørg for vann og langtidsholdbar mat

Det viktigste på prepper-listen er selvsagt hermetikk og frysetørret mat med lang holdbarhet. I en krisesituasjon kan du ikke stole på at du har strøm til fryser og kjøleskap, så matvarene i disse vil fort bli ødelagt.

Du bør også sørge for å ha tre liter vann per person og døgn. Drikkevann kan oppbevares i sammenleggbare beholdere som fås kjøpt på nettet. Vann i slike beholdere holder seg i rundt tre måneder.

Det anbefales at du bytter vannet hver tredje måned, slik at det alltid er friskt. Du kan også vurdere å kjøpe vannrensetabletter, slik at du kan desinfisere vannet før du drikker det.

Til slutt bør du sørge for å ha et ekstra lager av de medikamentene du og familien er avhengig av. Hvis det er personer under 40 år eller gravide i husholdningen, bør du også kjøpe jodtabletter med tanke på kjernefysiske ulykker eller hendelser.

8 ting som også er kjekt å ha

Mat, drikke og medisin er en viktig del av beredskapen, men det finnes også en del teknisk utstyr som kan gjøre en krisesituasjon lettere å bære for deg og dine.

Myndighetene anbefaler at du sørger for å ha en nødradio som kan lades med håndsveiv eller solceller. Det samme gjelder ekstra batterier og en nødlader til å lade mobilen.

Her har vi satt opp en liste over nyttig elektronikk – til inspirasjon:

Oppstår det en uventet krise eller katastrofe som fører til at alle systemer går ned og strømmen forsvinner, vil myndighetene fortsatt sende ut nødmeldinger via radio.

Det finnes DAB-radioer som kan lades med både håndsveiv og solceller. De fleste nødradioer kan også lades med en nødlader. Slike radioer finner du lett med et søk på en prissammenligningstjeneste eller med din foretrukne søkemotor. Bare husk at det er DAB som gjelder i Norge.

Mange nødladere, nødradioer og annet er utstyrt med et solcellepanel, men som regel er de så små at de sjelden er til særlig nytte på våre breddegrader.

I stedet kan du vurdere et dedikert solcellepanel som rulles ut som et lite teppe. Det har en mye større overflate som kan fange solstrålene. Når det gjelder solcellepanelet fra Lippa, som du ser her, gir det en effekt på opptil 15 watt når solen skinner. Panelet koster 679 kroner og har to USB-A-uttak, slik at du kan lade to mobiler samtidig. En versjon med 100 watt fra samme produsent ligger på 2490 kroner.

Det finnes også paneler med integrert nødlader, som dermed kan lagre overskuddsenergi til senere bruk.

Myndighetene anbefaler at man oppbevarer tre liter vann per person og døgn, men hvis krisen varer over lengre tid, eller du likevel slipper opp for vann, kan det være praktisk å kunne drikke fra for eksempel en regnvannstønne eller en bekk.

I så fall må du sterilisere vannet for å bli kvitt bakteriene. Med den oppladbare Katadryn Steripen UltraLight UV, som selges hos blant andre computersalg.no, kan du rense en halv liter vann på 48 sekunder og opp til 20 liter vann på én lading. UV-lyset eliminerer 99,9 prosent av alle parasitter, bakterier og virus i vannet, slik at du trygt kan drikke deg utørst.

Pris Cirka 1500 kroner.

Det er selvfølgelig lite sannsynlig at det oppstår en krise som er så alvorlig at man får behov for å måle bakgrunnsstråling.

Derfor er det ikke strengt tatt nødvendig å ha en geigerteller eller et dosimeter, som det også kalles, men det er likevel fint å kunne sjekke om alt er på stell.

Med en geigerteller kan du følge med på strålingsnivået hvis det skjer en alvorlig ulykke på et kjernekraftverk eller hvis noen slipper en atombombe. Den normale bakgrunnsstrålingen ligger normalt på under 0,5 μSV (mikro-Sievert), og er som regel på 0,1–0,2 μSV. En geigerteller registrerer beta-, gamma- og røntgenstråling.

Modellen du ser her, koster rundt 900 kroner.

De fleste har allerede en eller flere nødladere liggende. Gjelder det også for deg, må du sørge for at de har tilstrekkelig kapasitet for ditt behov, og at de alltid er fulladet og klare til bruk den dagen strømmen går.

Skal du kjøpe en nødlader med tanke på beredskap, anbefaler vi en modell på minst 10 000 mAh, og gjerne mer.

Det finnes en del slike ladere som har innebygd lykt som også kan morse et SOS-signal automatisk, og som til og med kan starte en bil med flatt batteri (les gjerne testen av en slik i Komputer for alle nr. 20/24).

Hvis strømmen skulle bli borte for en lengre periode, er det praktisk å kunne drive vanlige elektriske apparater som går på 230 volt – og da holder det ikke med de små nødladerne.

Man kan fortsatt kjøpe en diesel- eller bensingenerator og noen dunker med drivstoff, men de senere årene har det kommet et smartere alternativ i form av et batteridrevet minikraftverk. Det er egentlig bare en forvokst nødlader på 170 Wh (48 Ah) eller mer, og som i tillegg til USB-uttak for lading av blant annet mobiltelefoner også har ett eller flere vanlige 230-volts stikkontakter for tilkobling av apparater som trekker maksimalt 200–300 watt.

Den må selvfølgelig alltid være fulladet og klar for bruk i en nødssituasjon, på samme måte som de mindre nødladerne. Denne modellen heter Sandberg AC 200 og koster 2380 kroner.

Mye nyere elektronikk har oppladbare batterier, slik at utstyret kan lades med en vanlig USB-kabel.

Likevel har sikkert også du utstyr som bruker AA- eller AAA-batterier, som lommelykter og radioer. Derfor er reservebatterier spesielt nevnt i ”Sjekklisten for egenberedskap”. Du kan for eksempel kjøpe en pakke med 40 AA-batterier fra Varta for 230 kroner.

Batteriene kan du bruke og bytte ut fortløpende i fjernkontroller og annet utstyr som fortsatt bruker engangsbatterier.

Det er ikke gitt at man kan stole på mobilnettet i en krise, og da kan et sett walkie talkier være verdt sin vekt i gull.

De virker uavhengig av mobilmaster og kan ofte kommunisere over avstander på flere kilometer. Det betyr at medlemmer av samme husstand kan snakke sammen også hvis noen går hjemmefra, og at du kan holde kontakten med folk som ikke bor for langt unna.

Walkie talkier finnes i mange prisklasser med forskjellig sendestyrke og funksjoner. Her ser du Motorola Talkabout T82 Extreme.