Typosquatting kan sende deg til en falsk hjemmeside
Typosquatting

En eneste feilplassert bokstav kan ta deg til en helt annen hjemmeside enn den du forventer. Det utnytter svindlerne.

Typosquatting: Pass deg for skrivefeil i nettleseren

Samvittighetsløse svindlere på nettet utnytter tastefeil i nettleseren. Fenomenet kalles "typosquatting" og kan komme til å koste deg dyrt.

7. mai 2020 av Henning Dadkhah Rasmussen

Hvis der er én ting kriminelle hjerner forstår å utnytte, er det vanlige menneskers feil og svakheter.

Ett eksempel er fenomenet "typosquatting", der de kriminelle går ut fra at mange er litt for raske på tastene når de skal skrive adressen til en nettside i adresselinjen i nettleseren.

Kan ha alvorlige konsekvenser

I beste fall kaster du bare bort tiden når du regner med å komme til hjemmesiden til Rema 1000, men i stedet havner på en nettside full av annonser fordi du kom til å trykke på feil tast.

Dessverre kan det også ha langt mer alvorlige følger.

Det finnes eksempler på at kriminelle har kjøpt opp domenenavn som er til forveksling lik adressene til banker og sosiale nettverk. Dermed har de kunnet lure folk til å oppgi personlig informasjon forde de trodde at de befant seg på de virkelige sidene til de respektive institusjonene og bedriftene. 

Typosquatting
Typosquatting

Det er lett for svindlerne å legge en falsk hjemmeside på et domene, som du kanskje besøker ved en feil fordi du har feilstavet adressen du egentlig skulle til. Det kalles typosquatting.

Slik foregår typosquatting

De kriminelle velger ut en ekte hjemmeside som offer, for eksempel www.danskebank.no.

Deretter kjøper de opp alle ledige domenenavn som man kan havne på hvis man taster en eller flere bokstaver feil, for eksempel www.damskebank.dk.

På den falske hjemmesiden legger de kriminelle en side som ligner på den ekte, mens de venter på at intetanende brukere oppgir personlig informasjon.

I eksempelet under ser du hvordan hjemmesiden www.fecebook.com ikke på noen måte er den siden du trodde du gikk inn på. 

Med tiden kjøper hjemmesideeierne som regel opp de feilaktige domenenavnene for å unngå at de blir utnyttet av svindlere. I stedet lar de hjemmesidene med feil stavemåter peke til den riktige siden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Typosquatting

Her kan du se hva som skjer hvis du kommer til å skrive én bokstav feil i nettadressen til Facebook. Resultatet har ingenting med det egentlige Facebook å gjøre. 

Slik stoppes de kriminelle

Så snart et selskap oppdager at kriminelle forsøker å jukse med adressen deres, kan de klage til Norid, som stort sett alltid gir klagerne medhold. 

Deretter lukkes den falske siden, slik at ikke flere skal bli lurt, og ofte kjøper selskapene selv de falske domenene og lar dem sende brukerne videre til den riktige hjemmesiden.

Dette kan du gjøre selv

Pass alltid på at du skriver adressen i adresselinjen riktig, og sjekk også at tilkoblingen skjer via https. Gjør den det, er det markert med en liten hengelås til venstre i adresselinjen.

Er du det minste i tvil, bør du lukke siden og skrive adressen på nytt i et nytt vindu.

I Komputer for alle nummer 08/2020 kan du lese tre av verdens fremste sikkerhetseksperter gi sine forslag til hvordan du holder deg selv og datamaskinen sikker når du ferdes på nettet. 

> Les artikkelen i Fordelssonen (krever innlogging)

Kanskje du er interessert i...