Aurora A11 er den minste i Doros nye telefonserie, men slett ikke den dårligste.
Designen minner om Android-mobiler som de så ut for 15 år siden, med liten skjerm og med fysiske knapper.
Det er lett å venne seg til det litt utdaterte utseendet, ettersom størrelse og oppsett gjør det enkelt å betjene telefonen med én hånd.
Holder du A11 i høyre hånd, når du fint alarmknappen på baksiden med pekefingeren. Alarmen varsler pårørende som kan se hvor telefonen befinner seg og ringe den via en Doro-app på sin egen mobil.
På fronten er det, i tillegg til en knapp som åpner startsiden med de mest brukte appene, knapper for å ringe og legge på, som er store og lette å betjene.
Legg på med et knappetrykk
Hvis du trykker på knappen med det grønne telefonrøret, åpnes appen med kontaktene, slik at du raskt finner den du vil ringe til.
Knappen med det røde røret avslutter selvsagt samtalen, og det er faktisk litt tilfredsstillende å kunne «legge på» fysisk etter en irriterende samtale med for eksempel en selger som ikke tar nei for et svar.
Den brukervennlige designen går igjen på siden av telefonen, der alle knappene er slik plassert slik at det er lett å nå dem uten å endre grepet rundt telefonen.
Vi var spesielt begeistret for dekselet til SIM-kortet, som kan åpnes med en fingernegl i stedet for den vanlige lille metallpinnen som må stikkes inn i et lite hull på telefonen.
Pedagogiske snakkebobler
Operativsystemet er basert på Android, men Doro har tilpasset det for å gjøre det lettere å navigere i de mange funksjonene. Store snakkebobler viser vei gjennom menyene, og de viktigste innstillingene er godt og pedagogisk forklart.
Det er merkbart at prosessoren som driver telefonen ikke er særlig kraftfull, men selv om Aurora A11 av og til nøler litt, så gjør den alltid det man ber den om.
Kamerakvaliteten er også under snittet, og noen av bildene vi tok fikk en litt melkehvit farge. Hvis du ikke er for kresen, gjør det likevel jobben når du har behov for å ta et øyeblikksbilde.
Doro Aurora A11
