Hva betyr IoT?
IoT er en forkortelse for Internet of Things, altså et nettverk av fysiske enheter – som biler, hvitevarer og smartklokker – som er koblet til internett. I dag bruker vi ofte ord som smarthjem eller smartenheter i stedet for IoT.
IoT gjør at helt vanlige gjenstander blir «smarte» ved at de kobles til internett og får flere funksjoner. Med en lyspære som er koblet til internett kan du for eksempel styre både lysstyrke, farge og fargetemperatur fra mobilen.
Hvordan fungerer IoT?
IoT-enheter har sensorer som innhenter data fra omgivelsene. Det kan for eksempel være et termometer som måler temperaturen i et rom. Informasjonen sendes videre til en nettjener, der den behandles for å automatisere en handling.
Noen IoT-produkter kan også «snakke sammen». Et termometer koblet til internett kan for eksempel kommunisere med termostaten på radiatoren, slik at varmen slås på eller av ved en gitt temperatur.
Men før smarte IoT-enheter kan fungere sammen, må de ha et felles «språk» å kommunisere med. Dette kalles standarder. Standarder sørger for at produkter fra ulike produsenter kan snakke sammen og styres samlet.
Hvilke standarder finnes?
En av de mest populære og nyeste standardene for smarthjem og IoT heter Matter og er utviklet av en organisasjon som består av flere store teknologiselskaper, deriblant Apple, Samsung, Google og Amazon.
Med Matter har mange smarthjem-enheter blitt kompatible på tvers av både merker og plattformer. Det betyr at en lampe fra én produsent enkelt kan styres fra en app som egentlig er fra en annen produsent.
Andre kjente standarder er Zigbee og Z-Wave. Disse benytter trådløse forbindelser med lavt strømforbruk og er særlig populære i boliger. IoT-produkter kan også kobles sammen via Bluetooth eller Wi-Fi.
Teknologien brukes mange steder
IoT har etter hvert blitt synonymt med smarthjem-produkter som intelligent belysning, termostater og overvåkingskameraer som styres fra mobilen. Men Internet of Things brukes også i stor utstrekning av bedrifter og institusjoner.
Teknologien benyttes blant annet til fjernovervåking av pasienter i helsevesenet, mens landbruket får hjelp av sensorer som måler fuktighet i jorden og gjør det mulig å optimalisere vanningsanlegg.
På fabrikker kan produksjonslinjer overvåkes i sanntid, maskiner kan selv varsle om behov for vedlikehold, og energiforbruket kan fortløpende optimaliseres med IoT. I transportsektoren kan teknologien blant annet benyttes til ruteplanlegging og effektiv GPS-sporing.
> Les også: Derfor elsker hackere de smarte hjemmene
Fordeler og ulemper
IoT gir helt klart fordeler. Du kan jobbe mer effektivt, få rask tilgang til egne helsedata, sikre hjemmet med overvåkingsutstyr og generelt få en enklere hverdag. I tillegg kan bedrifter spare både tid og ressurser.
Men teknologien byr også på utfordringer. Datasikkerhet er viktig, siden tilkoblede enheter kan bli mål for hacking. Noen produsenter lar være å oppdatere produktene sine, og det øker faren for angrep der kriminelle kan få tilgang til følsom informasjon.
Personvern er også en bekymring når store mengder private data samles inn av selskaper over hele verden. Det har vært flere eksempler på produsenter som ikke har hatt rent mel i posen, og som har solgt brukerdata videre til tredjeparter.
IoT må beskyttes mot virus og hackere
IoT-produkter er på nett og mange er pålogget hele tiden, noe som gjør dem sårbare for virus og hackerangrep. Mange enheter har begrenset sikkerhet og oppdateres sjelden, og det øker risikoen.
Hackere kan stjele følsomme data, ta kontroll over enheter som kameraer eller termostater, eller bruke infiserte enheter i større angrep mot bedrifter eller offentlige systemer.
Derfor er det viktig at du beskytter dine IoT-enheter. Det gjør du ved å holde alt utstyr oppdatert, bytte ut enkle passord, unngå usikre trådløse nettverk og – ikke minst – begrense tillatelsene til de enkelte enhetene.
> Les også: Har uvedkommende tatt seg inn på nettverket?
