Gratistjenestene til Google, som Google Dokumenter og Google Skjemaer er gode alternativer til dyre programmer, for eksempel MS Office-pakken.
Derfor er det mange som bruker dem.
Hackere er dessverre også oppmerksomme på Googles gratisprogrammer og -tjenester. De har for alvor begynt å bruke tjenestene til nettfiske, der de forsøker å lokke til seg passord og kortinformasjon fra uskyldige ofre
Det skriver sikkerhetsselskapet Armorblox i et blogginnlegg.
Google Nettsteder, Google Dokumenter og Google Skjemaer er eksempler på tjenester hackere bruker til nettfiske.
LES OGSÅ: Ta kurset som lærer deg å ta i bruk Googles gratis kontorpakke
Falske skjemaer og påloggings-sider
Google Skjema, et program du kan bruke til å lage spørreskjemaer gratis, er et drømmeverktøy for hackere. Med programmet kan hackere for eksempel lage et falsk spørreskjema fra en tilsynelatende troverdig virksomhet.
Her kan de be deg om å fylle inn følsom informasjon som passord, telefonnummer, kortnummer med mer, og alt går rett til hackerne.
Også Google Nettsteder er blitt brukt til svindel. Med Google Nettsteder kan du lage en nettside. Det har hackere for eksempel utnyttet ved å lage en falsk nettside som ser ut som påloggingen til Microsoft-kontoen din.
Skriver du inn epostadressen og passordet ditt, blir du imidlertid ikke logget inn noen steder. I stedet har du har du gitt hackere nyttig informasjon.
LES OGSÅ: Ny forskning: Hackere har blitt flinkere til å drive utpressing
Vær ekstra kritisk til Googles programmer
Google Dokumenter er det mest brukte av gratisprogrammene fra Google. Fordi vi bruker det mye i hverdagen, kan vi raskt komme til å klikke på feil Google-dokument.
Hackere bruker nemlig Google Dokumenter hyppig, for det først til å lokke deg til å oppgi informasjon, for det andre til å infisere pc-en med skadevare.
> LES OGSÅ: Hva er malware?
Derfor er rådet at du bør være svært kritisk når du mottar e-post med deling av et Google-dokument, spesielt hvis det handler om penger og personlig informasjon.
Sjekk avsenderadressen nøye. Det gjelder både e-postadressen og navnet på avsenderen. Sjekk også språket. Er det mange språklige feil i meldingen, er det et klart tegn på at ting ikke er som de bør være.
Det er nemlig ytterst sjelden at en seriøs virksomhet sender e-post og spør etter følsom informasjon.
LES OGSÅ: Slik oppdager du svindel
